Familiebarnehage — barnehager i Norge

Familiebarnehagen er en egen barnehagetype i Norge, regulert av egen forskrift og tilpasset mindre barnegrupper i private hjem. Den er en del av det offentlige barnehagetilbudet på linje med ordinære barnehager — familien søker via kommunens hovedopptak, foreldrebetalingen følger maksprisen, og barnet har like rettigheter. Samtidig skiller familiebarnehagen seg vesentlig fra en ordinær barnehage i fysisk utforming, gruppestørrelse og bemanningsstruktur. Rammeplanen for barnehagen gjelder — men i tillegg gjelder forskrift om familiebarnehager, som setter de særskilte rammene.

Hva er familiebarnehage?

En familiebarnehage drives vanligvis i et privat hjem, av en eier som enten selv er assistent eller som ansetter assistenter til å ta seg av barnegruppen. Forskriften sier at et enkelt hjem kan ha inntil 5 barn samtidig, og at to hjem kan slås sammen til en «dobbel gruppe» med inntil 10 barn. I praksis betyr det at familiebarnehagen tilbyr et langt mindre og mer hjemmelig miljø enn en ordinær barnehage.

Det sentrale faglige grepet i en familiebarnehage er samspillet mellom assistenten(e) som har den daglige omsorgen, og en pedagogisk veileder med barnehagelærerutdanning. Veilederen er ikke ansatt i full stilling i hvert hjem, men har ansvaret for pedagogisk planlegging, veiledning av assistentene, og oppfølging av barnas utvikling. En veileder kan dekke opptil fem hjem med enkeltgruppe, eller tre hjem med dobbeltgruppe. Besøksfrekvensen og kvaliteten på veiledningen er avgjørende for det pedagogiske innholdet.

Familiebarnehagen har en lang tradisjon i Norge, særlig i perioder hvor utbyggingen av ordinære barnehager ikke holdt tritt med behovet. Siden den store barnehagereformen på 2000-tallet — med full barnehagedekning som mål — er antallet familiebarnehager redusert, mens de ordinære barnehagene har vokst. Familiebarnehagen er likevel fortsatt et relevant tilbud, særlig for de yngste barna og i områder eller perioder hvor kommunen og markedet har bruk for mer fleksibel kapasitet.

Det er viktig å understreke at familiebarnehage ikke er det samme som dagmamma. En dagmamma er en privat avtale mellom foreldre og en voksen som passer barnet hjemme eller i eget hjem uten kommunal godkjenning — det er ikke en offisiell barnehageplass, gir ikke rett til foreldrebetaling etter maksprisen, og omfattes ikke av barnehagelova. Familiebarnehagen er derimot godkjent av kommunen, har et tilsynsregime, er underlagt rammeplanen, og gir barnet ordinær barnehageplass med alle rettigheter.

Slik fungerer det i hverdagen

Hverdagen i en familiebarnehage preges av at gruppen er liten og at lokalene er et hjem. Dagsrytmen følger i hovedtrekk den du finner i en ordinær barnehage — morgenmottak, frilek, samling, måltider, utetid, hvile, ettermiddagslek — men med en tettere voksenkontakt og et mer hjemmelig uttrykk. Stuen kan være samlingsrom, kjøkkenet er måltidsrom, og hagen eller nærmeste park er uteområde.

Fordi gruppen er liten, blir hver voksen betydelig viktigere enn i en stor barnehage. Assistentens personlige egnethet, erfaring, og evne til å være både omsorgsfull og pedagogisk bevisst preger hverdagen direkte. Mange familiebarnehager har ansatt nære familiemedlemmer eller venner i assistentrollene, og stabiliteten er ofte høy — men også sårbarheten kan være det, for eksempel ved langvarig sykdom. Spør gjerne på omvisning om vikarordninger og hvordan barnehagen sikrer kontinuitet ved fravær.

Den pedagogiske veilederens rolle merkes særlig i planleggingen av tematisk arbeid, tilrettelegging for barnas utvikling, og støtte til foreldresamtaler. Veilederen besøker hjemmet regelmessig — frekvensen varierer mellom familiebarnehager — og en god veileder er synlig både for assistentene og for foreldrene. Hvor ofte veilederen faktisk er til stede er en viktig indikator på kvaliteten, og et relevant spørsmål å stille.

Utetiden i en familiebarnehage gjennomføres ofte i nærmiljøet — lokal park, skogstur, sandkasse i hagen. Fordi barnegruppen er liten, kan turene enkelt tilpasses de yngste. Samtidig har mindre grupper færre lekekamerater på samme alder, noe som kan merkes særlig for de eldste fire- og femåringene. Mange familiebarnehager samarbeider derfor med andre familiebarnehager i nærheten, eller overfører de eldste til en ordinær barnehage det siste året før skolestart.

Måltidene er typisk hjemmelagde, og matkulturen preger gjerne hele barnehagen. Familiebarnehagen har — som alle norske barnehager — ansvar for at kostholdet støtter barnas utvikling og følger Helsedirektoratets anbefalinger. Eierformen gir likevel stort rom for tradisjoner og kulturell forankring i maten. For barn med allergier eller særskilte behov er det, som i alle barnehager, viktig med klar avklaring tidlig.

Hvem passer det for

Familiebarnehagen passer særlig godt for de yngste barna — ettåringer og toåringer — som kan ha utbytte av tett voksenkontakt og små, rolige grupper i en tilvenningsperiode. Mange foreldre velger familiebarnehagen nettopp fordi den minner om et hjem: mindre stimulans, færre lydkilder, færre barn og voksne å forholde seg til. For barn som bruker lang tid på å bli trygge i nye miljøer, kan dette være en stor fordel.

For de eldste barna — særlig fire- og femåringer — kan en familiebarnehage bli for liten. Mange av disse barna søker flere lekekamerater på sin egen alder og et mer variert aktivitetstilbud. En del familier velger derfor familiebarnehage for de første årene og flytter barnet over til en ordinær barnehage når det nærmer seg skolestart. Dette er fullt mulig og håndteres gjennom vanlig supplementsopptak i kommunen.

For familier som ønsker stor fleksibilitet rundt åpningstider, geografisk nærhet, eller en særskilt verdimessig forankring, kan familiebarnehagen være et godt alternativ — det er ofte lettere å finne samsvar mellom hjem og barnehage i et mindre tilbud. Samtidig er det viktig å ikke forvente et like rikt pedagogisk innhold som i en større barnehage med flere fagfolk, flere rom, mer utstyr og et større kollegium. Prioriter heller kvaliteten på de enkeltpersonene som jobber i hjemmet.

Finn familiebarnehager nær deg

Under denne innledningen finner du alle familiebarnehagene vi per i dag har klassifisert i Norge, gruppert per kommune. Klassifiseringen bygger på barnehagens navn, UDIR-registerets «barnehageType»-felt, og tilbakemelding fra veiledere og eiere. Familiebarnehagen er en bestemt driftsform — ikke en pedagogisk profil — og den skal derfor ikke forveksles med ordinære barnehager selv når de er små. Send tilbakemelding via kontaktskjemaet hvis du ser barnehager som burde vært — eller ikke burde vært — i listen.

Før dere søker, anbefaler vi sterkt omvisning, samtale med både assistent og pedagogisk veileder, og gjerne en prøvedag for barnet. Spørsmål som gir mest klarhet i en familiebarnehage er: Hvor lenge har assistenten(e) jobbet her? Hvor ofte er pedagogisk veileder til stede, og hva er hennes eller hans rolle i planleggingen? Hvordan løses fravær og sykdom? Hvordan organiserer dere uteliv og turer med små grupper? Hva er rutinene for overgang til ordinær barnehage eller skole?

For det faglige og rettslige grunnlaget, se forskrift om familiebarnehager (regulerer rammene), Utdanningsdirektoratets rammeplan (gjelder alle barnehager inkludert familiebarnehager), Utdanningsforbundet (faglig fagforening, publiserer ressurser for barnehagelærere og pedagogiske veiledere), og det åpne nettstedet Barnehageforum med artikler og erfaringsdeling om familiebarnehagedrift.