Montessori — barnehager i Norge

Montessoripedagogikk er blant de eldste og mest utbredte alternative pedagogikkene i verden. I Norge er montessoribarnehager en tydelig og etablert tradisjon — både i Oslo og i flere andre større kommuner — og de står under samme regelverk som alle andre norske barnehager. Det overordnede pedagogiske grunnsynet ble utviklet av den italienske legen og pedagogen Maria Montessori (1870–1952), som gjennom arbeid med barn i Roma observerte at barn har en iboende driv til å lære når de møter et miljø som er tilpasset deres utviklingsstadier. Utdanningsdirektoratets rammeplan gjelder også her, og montessori-profilen legges på toppen av denne.

Hva er montessori?

Montessoripedagogikkens kjerne er en tanke om at barnet lærer best gjennom selvvalgt, konsentrert arbeid i et nøye forberedt miljø. I stedet for å instruere barnet, tilrettelegger den voksne — «guiden», slik montessoripedagoger ofte omtales — materialer og rom slik at barnet selv kan utforske. Materialene er som regel laget i naturlige materialer (tre, metall, glass, stoff) og er designet slik at de inviterer til én spesifikk oppgave og har innebygd feilkontroll. Når barnet klarer oppgaven, trenger det ikke bekreftelse fra en voksen — oppgaven «sier ifra» selv.

Sentrale montessoriprinsipper inkluderer alderblandede grupper (typisk 0–3 år i småbarnsavdeling og 3–6 år i storebarnsavdeling), lange, uavbrutte arbeidsperioder hvor barna kan fordype seg, og respekt for det Montessori kalte «sensitive perioder» — faser hvor barnet er særlig mottakelig for bestemte typer læring (språk 0–6 år, orden 1–3 år, bevegelse 0–4 år, sosiale forhold 2,5–6 år). Montessori la stor vekt på at barnets arbeid med materialene både er lek og læring i ett — skillet vi ofte gjør mellom «lek» og «skolearbeid» finnes ikke på samme måte i denne pedagogikken.

Norsk montessoritradisjon er organisert gjennom Norsk Montessoriforbund, som er forbund for norske montessoribarnehager og -skoler. Internasjonalt er det flere linjer — den mest kjente og strengest formaliserte er Association Montessori Internationale (AMI), grunnlagt av Maria Montessori selv i 1929. Pedagoger med AMI-diplom har gjennomgått en omfattende, spesifikk utdanning. I Norge finnes både AMI-utdannede pedagoger og pedagoger med utdanning fra andre montessoriinstitusjoner. Begge tilnærminger regnes som legitime — men profilsett og praktisk implementering kan variere.

Slik fungerer det i hverdagen

En typisk dag i en norsk montessoribarnehage starter med en valgfri ankomstfase — barnet velger selv hvilken aktivitet det vil begynne med når det kommer inn. Morgenkretsen er kortere enn i mange ordinære barnehager, og den lengste delen av dagen er viet «arbeidsperioden»: en sammenhengende tid, gjerne 2–3 timer, hvor barna kan velge fritt mellom aktiviteter på ulike hyller i det forberedte miljøet. Pedagogen observerer, presenterer nye materialer til enkeltbarn som er klare for det, og griper inn der det trengs — men overstyrer ikke barnets valg så lenge det jobber konsentrert.

De forberedte miljøene følger typisk fem områder: praktiske øvelser (helle vann, kneppe knapper, skrelle grønnsaker), sensorisk materiell (sortering etter form, lyd, temperatur), matematisk materiell (sandpapirtall, perlekjeder, gyllent materiell for tiere og hundrere), språkmateriell (sandpapirbokstaver, små gjenstander for lydanalyse, senere håndskrift) og kulturelle områder (geografi, biologi, kunst, musikk). Materialene går fra konkret til abstrakt, og barnet beveger seg gradvis — men i eget tempo — gjennom progresjonen.

Måltidene håndteres ofte som en del av pedagogikken. Barna dekker selv bordet, heller egen melk, vasker opp og rydder. Denne «care of the environment»-dimensjonen er like viktig som det akademiske materiellet. Også utetid prioriteres, og mange norske montessoribarnehager har godt uteareal og legger opp til daglig uteaktivitet. Frileken i montessoritradisjon ser noen ganger mer rolig og strukturert ut enn i ordinære barnehager, men det er viktig å understreke at dette ikke er en «skole for småbarn» — barn har fortsatt rikelig rom for frilek, fantasi og rollelek, særlig utendørs.

Voksenrollen er observerende og tilbakeholden. Pedagogene snakker lavt, presenterer materialer i tydelige, korte demonstrasjoner, og bruker mye tid på å følge hvert enkelt barns utvikling. Alderblandingen bidrar til at eldre barn hjelper yngre — noe som både styrker felleskapet og gir de eldste mulighet til å feste ny kunnskap ved å forklare den til noen andre.

Hvem passer det for

Montessoripedagogikken passer godt for barn som trives med å fordype seg i én oppgave av gangen, og for familier som setter pris på at barnet får tydelige, konkrete læringsmuligheter tilpasset utviklingsstadiet. Barn som liker orden og struktur blomstrer ofte i det forberedte miljøet. Det gjelder også mange barn med behov for forutsigbarhet, ettersom montessoribarnehagen har tydelige rutiner og en klar fysisk organisering av rommet.

Samtidig er det barn og familier som finner montessorimiljøet mindre velegnet. Barn som trives aller best med høy grad av ustrukturert, fysisk lek og som har mindre naturlig interesse for sittearbeid, kan oppleve arbeidsperioden som krevende. Det samme kan gjelde barn som trenger høy grad av voksenstyrt, kollektiv aktivitet for å finne rytmen sin. Her fungerer det ofte godt å besøke barnehagen sammen med barnet for å observere hvordan hverdagen faktisk ser ut, før dere bestemmer dere.

For foreldre som er skeptiske til det de opplever som «tidlig skole» i barnehagen, er det verdt å merke seg at montessoripedagogikken selv ikke tenker på arbeidet som skolearbeid. Barnet leker med materialene — det er voksen-perspektivet på utseendet som gjør at noen kaller det «skolearbeid». Det motsatte gjelder også: foreldre som ønsker at barnet skal forberedes til skolen gjennom mer struktur enn i en ordinær barnehage, bør merke seg at montessori ikke er et fast-track-program — målet er barnets iboende utvikling, ikke et bestemt kunnskapsnivå ved skolestart.

Finn montessoribarnehager nær deg

Under denne innledningen finner du alle montessoribarnehagene vi per i dag har klassifisert i Norge, gruppert per kommune. Listen bygger på navnesignaler, offisielle beskrivelser i UDIR-registeret, og — der det foreligger — tilbakemelding fra styrere. Enkelte barnehager kan mangle dersom navnet ikke signaliserer montessori-profilen og styreren ikke har meldt den inn. Tips oss via kontaktskjemaet hvis du vet om en som mangler eller er feil klassifisert.

Før du bestemmer deg, anbefaler vi omvisning og samtale med styreren. Det som avgjør kvaliteten mest er ikke om skiltet står på veggen, men om pedagogene har reell montessoriutdanning, om det forberedte miljøet er gjennomarbeidet, og om barnehagen oppfyller både den nasjonale bemanningsnormen og pedagognormen. Spør konkret om montessoridiplom og utdanningsinstitusjon, om hvor lenge personalet har vært ansatt, og om hvordan barnehagen samarbeider med foreldrene rundt barnets individuelle utvikling.

For mer om montessoripedagogikken i Norge, se Norsk Montessoriforbund. Faglige spørsmål knyttet til rammeplanen og regelverket som gjelder alle norske barnehager — også montessori — besvares av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsforbundet har flere faglige artikler om alternative pedagogikker i barnehagesektoren.

Familier som vil videreføre pedagogikken inn i grunnskolen, kan se på Montessoriskolen som videreføring — de norske montessoriskolene har egen godkjenning og følger et eget pedagogisk løp fra 1. klasse til ungdomsskolen.